Vegard Løvlien: – Det viktigste jeg tar med meg, står ikke på CV-en

Vegard Løvlien har gått inn som partner i Finance Resources. Han har snart tretti år i faget bak seg, femten av dem som revisjonspartner i PwC, og det siste året som interim CFO i et børsnotert selskap. Her forteller han hvorfor, og hva han tar med seg inn i rollen.

Jeg har jobbet med tall og selskaper i snart tretti år, femten av dem som revisjonspartner i PwC. Jeg har sittet på revisors side av bordet, i partnerrollen med ansvar for kunder og folk. Noen av disse årene har lært meg mer om motgang, støtte og perspektiv enn alle de andre årene til sammen. Da PwC la om virksomheten i Norge og skilte ut distriktskontorene, valgte jeg å gå ut og starte for meg selv. Det siste året har jeg jobbet som interim konsulent i et børsnotert selskap og fått operativ erfaring fra innsiden. Nå har jeg gått inn som partner i Finance Resources.

Hvorfor Finance Resources? Fordi jeg vil bruke min egen kompetanse og jobbe tett på kundene. Finance Resources er et nettverk av erfarne økonomifolk som leverer kompetanse og kapasitet til økonomifunksjoner, som innleid leder eller på prosjekt. Jeg får kolleger å spille på og tilgang på flere CFO- og konsulentressurser når et oppdrag krever mer enn én person. Samtidig beholder jeg friheten til å jobbe slik jeg vil.

Så langt CV-en. Men det er én ting til jeg vil si, som ikke står der, og som jeg tror er det viktigste jeg tar med meg.

‍

Å stå i det

Det meste i disse årene har vært ordinært. Noe har ikke vært det. Det har vært perioder der jeg brukte mer krefter på å stå oppreist enn på å komme fremover, og der jeg kjente på motløshet, usikkerhet og frykt for hva som kom. Noe måtte jeg ta til etterretning og leve med. Men jeg tok læringen med meg, og jeg tror jeg er blitt bedre av det. Dette er noe av hva jeg lærte:

Perspektiv. Jeg husker en periode da jeg våknet om natten med den samme tanken, og fortsatt hadde den før føttene traff gulvet om morgenen. Da føltes det som om hele livet handlet om akkurat det. Det gjorde det ikke. Du dør ikke av det, selv om det føles sånn i perioder. Jeg har sjekket. Det hjelper å løfte blikket. Hverdagen rundt deg går videre uansett, med middag som skal lages, e-poster som skal besvares og folk som forventer at du møter opp. Og det hjelper å le av det innimellom, også når det egentlig ikke er morsomt. Galgenhumor er undervurdert.

Det du kan påvirke. Motivasjonen forsvinner når du bruker kreftene på ting du ikke rår over. Så sorter. Hva kan jeg faktisk gjøre noe med? Sett mål ut fra det, og bare det. Målene blir mindre enn før. Det er greit. Et lite mål du når, slår et stort du bare bærer på. Og det er her meningen ligger. Når det du jobbet mot er borte, kan alt fort kjennes meningsløst. Da må målene oppdateres, så du har noe å jobbe mot igjen: en rapport som skal leveres, en kunde som trenger et svar, et styre som skal ta en beslutning. Det gir dagen retning. Det er ikke stort. Men det er nok.

Snakk om det. Det er lett å snakke om fakta og vanskelig å snakke om hvordan det føles. Gjør det likevel. Folk rundt deg tåler mer enn du tror. Men ikke hver dag og i hver samtale. Du kan bli for mye, også for dem som er glad i deg. Finn de to–tre som tåler det, og spar resten.

Støtte. Det som betyr mest når det står på, er at noen tror på deg. Det er lett å si at man støtter noen. Det er sjeldnere å bli stående når det begynner å koste. Jeg var heldig. Kolleger og ledelse som ikke trakk seg unna, men sto i det sammen med meg, hele veien. Folk som svarte på telefonen, tok en kaffe og spurte hvordan det gikk. Det glemmer du aldri. Og det forplikter: Den dagen det er noen andre som trenger det, skal jeg være den som står der.

Integritet. Det handler ikke om å ha rett. Det handler om å stå der og svare, også når det koster, i stedet for å forsvinne. Ting kan ikke dyttes under teppet. De kommer frem uansett, og da er det bedre å ha vært den som sto i det hele veien. Det er det ordet betyr.

Det er dette jeg tar med meg inn i oppdragene. Selskaper henter sjelden inn en interim CFO når alt går bra. De henter én når banken stiller spørsmål, når eierne er uenige, når rapporteringen ikke holder, eller når noe må avvikles ordentlig. Da trengs det en som har stått i det før, som holder hodet kaldt mens det pågår, og som blir stående. Jeg vet mer om det nå enn jeg gjorde for noen år siden.

Det er det jeg gjør: interim CFO og økonomiledelse, økonomistyring og rapportering, transaksjoner, prosess, kontroll og compliance, og bistand til konkursbo. Står du i noe av dette, så ta gjerne kontakt. Kanskje kan jeg bistå, eller noen av kollegene mine i Finance Resources.

‍

Kontaktskjema

Nygjerrig på hva vi kan gjøre for deg?
Kontakt oss i dag - Vi svarer deg fortløpende.

Takk! Din melding er sendt.

Vi vil svare deg fortløpende

Noe gikk galt. Prøv igjen senere.